Svalbard Folkehøgskole

Campus Sjøskrenten har optimal beliggenhet med panoramautsikt over Adventfjorden. Fra skoleanlegget ser man rett mot Hiorthfjellet. Elever og ansatte kan iaktta både hval, nordlys og spektakulære solnedganger fra de store vinduene i matsal og fellesarealer.

I kontakt med naturen

Longyearbyen er kjent for sin fargerike profil og nybygget er godt synlig i omgivelsene, spesielt når man befinner seg i sentrum og ser nordover. Dette har vært en viktig føring for form – og fargevalg slik at kontakten mellom sentrum, landskap og fjorden har blitt ivaretatt. 

Folkehøgskolen har blitt formgitt av flere mindre volum med samme grunnform, som sammen skaper en visuell og funksjonell helhet. Med denne tilnærmingen vil en kunne benytte noen av grepene fra den opprinnelige fargeplanen for Longyearbyen sentrum, som ble utarbeidet av Grethe Smedal i 1981.

Bygget er designet for fleksibilitet. Både åpne løsninger for samspill, men også mer intime soner med mulighet for å finne ro og konsentrasjon. Store vinduer mot vest og nord gjør at man føler seg som en del av landskapet rundt skolen. Glidende overgang mellom matsal, elevstue og inngangsparti gjør det naturlig å ha sosiale møtesteder. Klasserom i ulik størrelse og plassering gir fleksibilitet og muligheter for kreativ utfoldelse både for lærere og elever.

Arktiske byggemetoder

Klimaet på Svalbard klassifiseres som tundraklima, da høyeste månedsmiddeltemperaturer ligger mellom 0 og 10 °C. Bygget er fundamentert på peler for å ikke føre varme ned i grunnen som tiner permafrosten. 1. etasje ligger ca. 1,5 m over bakkeplan.  Alle rørføringer går synlig over bakken under bygget som for de fleste byggene på Svalbard. Dette er vanlig byggemetode for lette bygg på Svalbard og i arktiske områder med permafrost. Bruk av tre i bæresystemet er gunstig siden det har lav egenvekt og dermed begrenser kreftene som fundamentet skal bære.

Gjenbruk av gruveplank

Parallelt med planlegging og gjennomføring av folkehøgskoleprosjektet gjennomførte byggherren, Store Norske, avvikling og opprydning etter kullgruvene i Svea. Sammen med entreprenør, Hæhre, fant vi muligheter for gjenbruk og merverdi i nybygget.

Fra det gamle gruvesamfunnet ble store mengder «gruveplank» gjenbrukt. I tillegg til at materialet hadde verdi som råvare var det også med som en historiebærer for Store Norske som de siste årene har gått fra å være et gruveselskap til å bli en energileverandør og eiendomsbesitter på Svalbard.

Det ble også relativt tidlig bestemt at hele skolen skulle oppføres i massivtre, da dette ble ansett gunstig mht. fremdrift og miljø. Det var også mål om at nybygget skulle ha passivhusnivå og være et foregangsbygg mht. energiledelse og fornybare energiløsninger.