Landskapspodden

Hva betyr det egentlig å restaurere natur og hvorfor er det så viktig akkurat nå? I sesongstarten av Landskapspodd møter vi forsker Astrid Brekke Skrindo (NINA), anleggsgartner og trepleier Karsten Totland Raddatz (Hageform og Norges grønne fagskole - Vea), og landskapsarkitekt Amira Nasr El-Din (LINK Arkitektur.) Vi snakker om alt fra EU-prosjektet TEAM#UP, som bygger utdanning og felles språk for naturrestaurering, til konkrete eksempler på vellykkede og mindre vellykkede prosjekter. For hvordan kan et gammelt skyte- og øvingsfelt for Forsvaret på Dovrefjell tas tilbake til sin naturlige økologi? Og hva skjer i prosjektene der kommunikasjonen mellom ulike aktører har sviktet helt? Sammen utforsker vi hvordan akademia, fagarbeidere og praktikere kan samarbeide for å gi naturen et fortrinn og hva som må til for at restaureringen faktisk varer.

Hvordan kan arkitektur og landskapsarkitektur bidra til trygghet, sosial rettferdighet og bedre livsvilkår? I denne episoden møter vi Alfonso Daniel Rengifo og Paola Bornaschella, to av initiativtakerne til Arkitekter uten grenser. Organisasjonen har gjennomført mer enn 60 prosjekter i 18 land, fra krigsherjede områder til landsbyer uten helsetilbud.
For hva må man egentlig tenke på når man skal designe for å forebygge mot kidnapping og skape trygghet? Og hvor langt kan man komme med gjenbruk når ressursene er knappe? Med fokus på lokal kultur, bærekraftige løsninger og tett samarbeid med lokalbefolkningen, skaper de prosjekter som gjør en forskjell i folks hverdag.
I episoden kan du lytte til hvordan faget vårt kan brukes på helt nye måter og hvordan arkitektur kan være et verktøy for både håp og utvikling.

Denne episoden er spilt inn i en liten hytte tegnet av Snøhetta, plassert midt på Aker Brygge. Bedre ramme for å snakke om merkevaren Made in Norway finnes kanskje ikke?
I studio møter vi Anne Marie Brady fra Innovasjon Norge og Heida Ofeigsdottir fra Asak Miljøstein til en prat om norsk produksjon, råvarer og hvordan et opphavsmerke kan styrke både arbeidsplasser, bærekraft ogmerkevaren Norge.

Ingen lov har større betydning for landskapet vårt enn plan- og bygningsloven. Den avgjør hvordan arealene våre brukes, hvordan lokalsamfunn utvikles og legger føringer for både naturmangfold, arkitektonisk kvalitet og bærekraftige løsninger.
I denne episoden tar vi et dypdykk i loven sammen med juristene Fredrik Holth og Nikolai Winge fra Holth & Winge. Begge har lang erfaring som forelesere ved NMBU, og har gjort det til sin oppgave å gjøre plan- og bygningsrett forståelig og relevant for alle faggrupper som jobber med arealforvaltning.
Samtalen tar oss inn i kjernen av lovverket og hvorfor det er så viktig å skille mellom juss, fag og politikk. Vi snakker om hvordan dispensasjoner brukes, ofte altfor mye, og hva som skjer når gamle og utdaterte planer legger premisser for nye beslutninger.
Dette er første del av en todelt serie om plan- og bygningsloven, og en introduksjon til hvordan vi kan forstå loven bedre og bruke den klokere.

Vi fortsetter der vi slapp om plan- og bygningsloven. Juristene Fredrik Holth og Nikolai Winge fra Holth & Winge brenner for å gjøre loven mindre skummel og mer tilgjengelig for alle som jobber med planlegging, forvaltning og landskap.
Praten går videre om hvordan vi må forstå skillet mellom juss, fag og politikk for å bruke handlingsrommet vi har på en god måte. Juristene forklarer hvorfor det har blitt debatt om den nye forvaltningsloven. For hvor mye frihet har egentlig kommunene, og hvor går grensene for det lokale selvstyret?
Fredrik og Nikolai forklarer grundig hva planvask handler om, og hvorfor det er så viktig. Kanskje får du også svar på hvordan reguleringsplaner med kasettspillerforbud og bilvaskeregler fra 1970-tallet fortsatt kan skape trøbbel i 2025.
Juristene i studio vil hjelpe deg med å forstå og ufarliggjøre plan- og bygningsloven.

Takene våre er kanskje byggets mest oversette areal, men er potensialet der oppe i høyden større enn vi tror?  I denne episoden tar Amira praten med Sigurd L Boasson fra Mattak og Jens Lampe fra LINK Landskap om hvordan tak kan bli mer enn bare tekniske flater. De snakker om hvordan takene kan bli sosiale møteplasser, grønne lunger og små matprodusenter midt i byen. Og kanskje har næringsbyggene våre har et uforløst potensial på takene?
Hva skiller egentlig et grønt tak fra et mattak? Hvor mye jord trengs for å få noe til å gro? Og kan et tak egentlig bidra tilbedre byliv, sirkulærøkonomi og kanskje til og med flere pollinatorer? I denne episoden får du høre om erfaringer fra prosjekter i Bergen, internasjonale referanser, og hvordan takene våre kan bli viktige brikker i byenes grønne infrastruktur.

Denne uken graver vi litt dypere og skal ned under bakken. Vi snakker om jord - hjertet i alt som lever og gror. I episoden tar vi for oss bærekraftig jordbruk, hvordan jorda håndteres i byggeprosjekter og hvilke utfordringer bruk og skjøtsel av jord kan by på.
I studio har vi besøk av Ida Tindeskog fra NAML og Tore D. Carlsen fra Maskin- og Utemiljø AS, og sammen med Amira snakker de om hvorfor jorda fortjener en større plass i både planlegging og drift i prosjektene.
For hva vil det egentlig si å bygge med god jord? Hvorfor behandles den så ofte som avfall, når den egentlig er en ressurs? Og hvordan kan samarbeid mellom landskapsarkitekter, anleggsgartnere og forvaltere bidra til bedre løsninger helt fra starten i et prosjekt? I episoden lærer du mer om forskjellen på naturjord og kompostjord, jord på byggeplass og i blomstereng, og våre gjester forteller deg alt du trenger å vite for å levere riktige og bedre beskrivelser av jord i prosjektet ditt.

I dagens episode møter vi Bernt Braskerud, kjent som «vannbedets far» i Vann- og avløpsetaten i Oslo, og arkitekt Kasper Old Jensen fra LINK Arkitektur, som jobber der bygg, byrom og landskap flettes sammen.

Vi utforsker hvorfor vann ikke bare er noe som skal ledes bort, men en ressurs som kan forme byene våre, styrke folkehelsen og gi naturen bedre plass. Kanskje overvannet til og med kan bli en gave, om vi forvalter det på riktig måte?

Samtalen tar oss gjennom naturbaserte løsninger som grønne tak, regnbed, permeable dekker og grønne vegger. Det er en hel verktøykasse som bygger økologisk robusthet samtidig som den støtter opp under et klima i endring. Bernt forklarer oss også tretrinnsstrategien for nedbør på en håndgripelig måte.

Vi snakker om trygghet, formgiving og hvordan topografi, både i byen og på bygda, gir ulike rammer for hvordan vannet bør håndteres. Og til slutt lander vi i det helt grunnleggende: vannet er en viktig ressurs for en trygg, grønn og klimaklar by. Som Bernt selv sier: «jeg gjør byen blå, grønn og vakker i solskinn, og trygg når det bøtter ned»