Stavanger rådhus
Smartbygg med historisk sus
Rådhuset i Stavanger er tegnet av byarkitekt Jan Jæger og stod ferdig i 1963. Bygningen er verneverdig og ble opprinnelig bygget som et bibliotek. En omfattende rehabilitering og ombygging av rådhuset er i gang, planlagt ferdigstilt i 2024. Nå skal bygget få nytt liv, tilpasset både miljø, mennesket og teknologi.
Ambisiøse klimamål
Stavanger kommune har satt ambisiøse klimamål, og for å bidra til dette skal bygget få passivhusstandard med energimerke A grønn, BREEAM-NOR sertifisering og Smartbygg-løsninger. Det blir solcelleanlegg både i fasader og på taket. Sentralt i utviklingen av bygget står brukertilpasset funksjonalitet, og med moderne løsninger, har kommunen ambisjoner om å skape Norges smarteste bygg når det står ferdig.
– Rådhuset skal tilrettelegges for gode publikumsarealer og gode arbeidsplasser med å øke tilgjengelighet og funksjonalitet og med ekstra oppmerksomhet på universell utforming, sier interiørarkitekt, Lene Korneliussen.
Bevare byggets sjel
Det finnes en rekke gode kvaliteter i bygget fra 60-tallet, og fokuset vil være å løfte fram byggets særpreg og sjel. Gjenbruk, ombruk og rehabilitering vil være viktig i prosjektet.
Eksisterende interiørelementer som videreføres eller restaureres, er blant annet trapper i terrazzo, lamper, rekkverk, murstein, teglvegger og veggklokke. Kunstverket fra rådhusets gamle fasade, Kunnskapens tre, av kunstneren Ellef Gryte, er blitt plukket ned, og vil bli etablert ved den nye hovedinngangen for å skape gjenkjennelighet.
Rådhusets sjel skal gjenspeiles i valg av materialitet i bygget. Eksteriøret og interiøret skal fremheve og løfte hverandre. Med respekt for det eksisterende har LINK forsøkt å fange essensen i bygget ved å ta vare på dets karakteristiske trekk, samtidig som vi viser vei inn i fremtiden. Slik kan byens befolkning oppleve en reise tilbake i tid med sine klare interiørreferanser til 60-tallet, men med moderne bruk av nåtidens materialer.
