Stavanger rådhus
Smartbygg med historisk sus
Rådhuset i Stavanger er tegnet av byarkitekt Jan Jæger og stod ferdig i 1963. Bygningen er verneverdig og ble opprinnelig bygget som et bibliotek. En omfattende rehabilitering og ombygging skal gi bygget nytt liv, tilpasset miljø, mennesket og teknologi.
Ambisiøse klimamål
Stavanger kommune har satt ambisiøse klimamål, og for å bidra til dette skal bygget få passivhusstandard med energimerke A grønn, BREEAM-NOR sertifisering og Smartbygg-løsninger. Det blir solcelleanlegg både i fasader og på taket. Sentralt i utviklingen av bygget står brukertilpasset funksjonalitet, og med moderne løsninger, har kommunen ambisjoner om å skape Norges smarteste bygg når det står ferdig.
– Rådhuset skal tilrettelegges for gode publikumsarealer og gode arbeidsplasser med å øke tilgjengelighet og funksjonalitet og med ekstra oppmerksomhet på universell utforming, sier interiørarkitekt, Lene Korneliussen.
Bevare byggets sjel
Det finnes en rekke gode kvaliteter i bygget fra 60-tallet, og fokuset vil være å løfte fram byggets særpreg og sjel. Gjenbruk, ombruk og rehabilitering vil være viktig i prosjektet.
Eksisterende interiørelementer som videreføres eller restaureres, er blant annet trapper i terrazzo, lamper, rekkverk, murstein, teglvegger og veggklokke. Kunstverket fra rådhusets gamle fasade, Kunnskapens tre, av kunstneren Ellef Gryte, er blitt plukket ned, og vil bli etablert ved den nye hovedinngangen for å skape gjenkjennelighet.
Rådhusets sjel skal gjenspeiles i valg av materialitet i bygget. Eksteriøret og interiøret skal fremheve og løfte hverandre. Med respekt for det eksisterende har LINK forsøkt å fange essensen i bygget ved å ta vare på dets karakteristiske trekk, samtidig som vi viser vei inn i fremtiden. Slik kan byens befolkning oppleve en reise tilbake i tid med sine klare interiørreferanser til 60-tallet, men med moderne bruk av nåtidens materialer.
Vil du vite mer om prosjektet?
