Østerøy
Øya som renser fjorden med norsk østers og edle skoger. Idéstudie for Oslo Havn
Som en av tre inviterte deltok LINKs landskapsarkitekter i utviklingen av et idéprosjekt for å etablere en ny øy i Oslofjorden, Østerøy. Det uvanlige prosjektet kom i stand på oppdrag fra Oslo Havn som ønsket å belyse muligheten for å benytte overskuddsmasser fra utbyggingen av Follobanen til å lage et nytt øyland i Bunnefjorden.
Grepet
Med landskapsøkologisk tilnærming ble det mulig å etablere et velfungerende nytt øylandskap som bidrar til å bedre vannkvaliteten i fjorden. Uteområdet på øyas kystlinje og terreng ble tilpasset eksisterende øyers karakteristiske form. Fordelen ved å bygge opp en variert topografi både over og under vann, er at det oppstår ulike mikroklimatiske forhold. Sprengstein er dessuten spesielt godt egnet for å lage kunstige rev for marint liv under vann.
Renser luft, jord og vann
LINK har lagt vekt på å finne frem til artssamfunn som har essensielle egenskaper for å rense luft, jord og vann, og som enten finnes i indre Oslofjord eller har vært til stede i området tidligere. Blant annet de nær utryddede artene østers (Ostrea edulis) og ålegress (Zosteria marina). Østers bidrar naturlig gjennom sin levemåte til å rense vann. Den er dessuten spiselig og kan høstes. Økt vekst av ålegress vil øke oksygenproduksjonen i sjøen, binde partikler, gi næringstilførsel og gode skjulesteder for fisk, bløtdyr og kreps.
På land foreslås etablert edelløvskog da denne er utrydningstruet, samt tilvekst av sterke arter som blant annet grantrær. Edelløvskog gir tilholdssted for insekter, fugler og dyr, samtidig som løvverket vil produsere et næringsrikt jordsmonn. I vannkanten etableres strandenger for å gi gode hekkeområder for fugl.
Landet formes for å sikre framkommelighet for alle på Østerøy. Variasjon i landskapsrommene innbyr til bading, padling, fiske, marine kolonihager og båtliv. Byggverk er enkle og energieffektive med nordisk karakter. Løsningene har et pedagogisk potensial og innbyr til trygt opphold ved vannet.
