Landskapspodd

Vi er i gang, og de første episodene av Landskapspodd lanseres torsdag 23.januar. I mellomtiden kan du lytte til teaseren og bli litt kjent med programleder, Trine Hveding Øvstebø. Sammen med Stian Hagen gir hun deg et innblikk i episodene som kommer. Følg oss på Spotify så du ikke går glipp av nye episoder!

Turistvegprosjektet Torghatten vant landskapsarkitekturprisen i 2024. I studio har vi besøk av Kari Bergo, partner og daglig leder i Østengen og Bergo, og Silje Myhre Amundsen, seksjonssjef i Statens vegvesen ved nasjonale turistveger. Prosjektet har tatt tak i flere utfordringer med sikkerhet, overvann, slitasje og orientering - nesten uten at det merkes. I denne episoden får vi høre mer om hvordan de har jobbet med prosjektet for å bevare det sårbare landskapet og på samme tid invitere for besøkende turister.

Planteviter og arborist, Kristin Moldestad fra Trekontoret, tar oss med under bakken og går i dybden på røtter. Økt kunnskap om røtter kan sikre at flere trær blir bevart. Kristin snakker blant annet om metoder for å identifisere røtter i felt. For deg som er like opptatt av trær som oss kan vi røpe at det kommer flere episoder med Trekontoret utover våren.

I studio har vi med oss to engasjerte anleggsgartnere, Karsten Totland Raddatz fra Hageform, og Sigurd L. Boasson fra Boasson AS og Mattak, som deler sine erfaringer fra faget. Hva jobber de egentlig med til daglig? Vi snakker om vegetasjon, bytrær, overvann og latinske plantenavn – og trenger vi egentlig mer villnis? Karsten og Sigurd utfordrer landskapsarkitektene til å ta mer plass i prosjektene, og belyser viktigheten av for drift og vedlikehold i uteanlegg.

Vi snakker med Christian Harmens Skjelbakken om nabolagsutvikling. Han er en av gründerne bak proptech-selskapet Heime som jobber for å skape felleskap med trygge og sosiale nabolag. Vi snakker om hjelpsomme naboer, ensomhet og hva som gjør oss lykkelige. For hvordan skaper vi egentlig de beste forutsetningene for å ha et godt liv og en god helse når vi er 90 år?

Hvilke muligheter og utfordringer har vi med bruken av KI-verktøy i faget vårt? Kan kunstig intelligens gjøre arbeidshverdagen vår enklere, eller trues det kreative? Og er det egentlig tacky å ha en fontene i hagen? I episoden har vi med oss KI-ekspertene Kjetil Åmdal-Sævik og Jens Fredrik Skogstrøm fra Telum, og Anette Wisth, landskapsarkitekt fra LINK.

I studio har vi staselig besøk av styrelederne av Oslo bolig- og byplanforening, Vidar Fiskum, fagsjef for bransjeutvikling i Norsk Eiendom, og Katja Bratseth, antropolog og faglig leder i Byantropologene. Hvordan kan vi finne nye veier til å løse flokene i dagens bolig – og byutvikling? Er det plass til alle i fremtidens by? Vi snakker om misforstått universell utforming, stedstilhørighet og om det egentlig er blomsterenger og snauklipte gressplener som skaper polariseringen i samfunnet vårt.
Vidar og Katja mener at kantsonen er landskapsarkitektens viktigste misjon tidlig i prosjektet. De inviterer både
lyttere og medlemmer til å bli med arrangementet «På kanten» den 8.april på Kulturhuset i Oslo.

Hvilke tips og triks bør den ferske landskapsarkitekten ta meg seg fra studiene og inn i sin første jobb? Og hva driverman egentlig med som praktikant? Er det bare kaffekoking og kopiering, eller får man lov til å utfolde seg litt mer? 
I denne episoden har vi med oss praktikant i LINK, Lars Kristen Hovland, student ved NMBU, Live Victoria Noren, AHO student som både har vært praktikant hos TAG arkitekter, At Site, Amsterdam kommune i Nederland og i Grindaker, og Kristina Kjønigsen fra AFAG, som har sin bakgrunn fra London med kreativ skriving og interkulturell kommunikasjon.
De deler erfaringer fra egen studietid og gir deg tipsene om alt du bør tenkte på før, under og etter en søknadsprosess. I tillegg blir du kjent med AFAG og den viktige jobben de gjør for rettighetenevi har i yrket vårt.  

Verden er i endring og sikkerhetstruslene utvikler seg raskt. I denne episoden belyser vi flere temaer som ofte er vanskelige å ta opp i prosjektene. Norge er et tillittssamfunn – sikring og sikkerhetstiltak bør komme inn som en tidlig premiss i alle prosjekter. Likevel er dette ofte en utfordring. Hvordan påvirkes bygg, byrom og infrastruktur av truslene i samfunnet, og hvilke tiltak kan vi gjøre for å få til gode løsninger? Kan vi bruke lekeplasser, belysning, grønne lunger og vannspeil som sikringstiltak? Er vollgravene på vei tilbake? Og hva har Leif Juster og sveitsisk ost med sikring å gjøre?

I studio har vi hatt besøk av våre venner i Multiconsult, Tiril Blom, Ida Øwre Lundby og Cecilie Fleming. De jobber daglig med sikring, sikkerhet, risikoanalyser og risikovurderinger i prosjekter og deler av sin kunnskap for lytterne. 

Som landskapsarkitekter har vi en unik mulighet til å bidra i klimakampen gjennom bevisste valg som reduserer klimafotavtrykket vårt. Likevel mangler det et samlet kunnskapsgrunnlag med konkrete tiltak for å redusere CO₂-utslipp i urbane landskapsprosjekter. Hvorfor stilles det ikke krav til klimagassberegninger for uterom slik som det gjøres for bygg? Og hvordan kan vegetasjon og jord fungere som en X-faktor i klimagassregnskapet?
I denne episoden har vi besøk av Kristiane Holter, bærekraftsansvarlig for landskap i Sweco, som deler innsikt fra masteroppgaven sin. Oppgaven ble skrevet med Sigrid Bjørgen, og sammen presenterer de fem strategier for klimasmart landskapsarkitektur. Strategiene belyser konkrete tiltak som skal være enkle å implementere i planlegging og design. Oppgaven, som ble nominert til både Statsbyggprisen og Aspelin Ramm-prisen, kan leses på Brage.

Lær mer om Norske Landskapsarkitekters forening (NLA) oghvordan de aktivt arbeider for å fremme og utvikle landskapsarkitektur som fag. I denne episoden blir vi kjent med både lokalt og nasjonalt arbeid, og hvordan NLA jobber for å synliggjøre vår bransje.
I studio har vi med oss tre sterke stemmer fra NLA:generalsekretær Line Oma, styreleder Elise Gunnes Buan og nestleder Hedda Aarrestad fra NLA Oslo og Akershus. 
Sammen diskuterer de hvordan landskapsarkitekter kan bli mer synlige, delta i lokale debatter, og tidlig engasjere seg for å forme gode utemiljøer. For å skape store endringer må vi samle innsatsen fra mange små aktører – og det krever samarbeid både på tvers av fagfelt og konkurrenter.
Våre gjester deler innsikt om hvordan vi kan bli tryggere i vår fagkompetanse og tørre å ta mer plass.

Hvert år importerer vi 40 000 trailerlass med planter til Norge - 50 000 tonn med planter som skal ned i norsk jord. I denne episoden lærer du om hvorfor de genetisk norske plantene er viktige, og hvilke negative konsekvenser det vil ha for både naturmiljøet vårt, landbruksproduksjonen og kunnskap om norske planter, dersom vi slutter med egen planteproduksjon. Vi hører mer om hva en planteskole er og hvordan brunsneglen kom seg inn i hagene våre.
I studio har vi besøk av to planteglade naturforvaltere, Bengt M. Tovslid fra VXTR, og Bjarne Oddane fra Ecofact. De lærer oss om å forstå verdien av norsk natur og hvordan skal vi forvalte naturen rundt oss på en best mulig måte.

I episoden har vi besøk av Kristiane Holter fra Sweco, Vebjørn Risholt fra Akershusgartneren AS og Sebastian Nygaard fra LINK. De gir sine beste tips til nyutdannede landskapsarkitekter.
Hvordan skal du få CV-en din til å skille seg ut i en bunke full av kandidater? Hva bør du tenke på når du går inn til intervju? Og hvordan takler du overgangen fra fri og fleksibel studenttilværelse til et arbeidsliv med strukturerte dager og timeføringsregime? For mange kan det virke overveldende å starte i ny jobb, men i det store bildet er kanskje det aller mest givende å få jobbe med noe du virkelig brenner for hver dag.

Alle snakker om grønne prosjekter, grønn finansiering og bærekraftsrapportering. Men hva er egentlig taksonomi?
I denne episoden har vi fått med kollega, Katharina T. Bramslev, som er en av de fremste bærekraftsekspertene i Norge. Katharina loser oss stødig igjennom taksonomiens krav og forklarer oss hva EUs taksonomi faktisk dreier seg om. Hvordan kan man bygge en god og grønn portefølje, og hvilke finansielle gulrøtter kan byggeierne strekke seg etter ved å tenke grønt? Katharina kommer også med noen tips til hvordan landskapsarkitekten kan ta en spesialistrolle innenfor taksonomien i prosjektene.

Det haster. Norge trenger mer fornybar energi, men hvordan kan vi utvikle gode energilandskap uten å gå på bekostning av natur, landskap og samfunn? I denne episoden har vi med oss president i NLA, Birgitte Hellstrøm, og generalsekretær i NLA, Line Oma, for å diskutere hvordan landskapsfaget kan få en sterkere stemme i den politiske debatten om energi og arealbruk.
Vi snakker om vindkraft, solkraft, vannkraft og hvordan vi kan utnytte allerede utbygde områder smartere. Kan vi tenke nytt om energiproduksjon? Kan vi kombinere energilandskap med andre funksjoner? Hvordan kan landskapsarkitekter bidra til en mer helhetlig planlegging og utvikling av bærekraftige løsninger?

Hvordan står det egentlig til med Oslo som by for barn og unge? I episoden snakker vi med landskapsarkitekt Gunn Helen Hansen og professor emerita Kine Halvorsen Thorén om byrommenes betydning for barns oppvekst, trivsel og rett til å bruke byen. Bakgrunnen for episoden er rapporten «Kartlegging av hvordan byrom i Oslo er tilrettelagt for barn og unge», utgitt av Plan- og bygningsetaten høsten 2024. Rapporten avdekker det mange allerede har erfart: byrommene våre er ofte ikke dimensjonert for de yngste brukerne.
Har vi blitt så opptatt av å telle husker og krangle om treverk versus stål at vi har glemt hva barna egentlig trenger? Kanskje det ikke handler om gull og diamanter på lekeapparatene, men om plass, frihet og fantasi?
Vi snakker om barns rett til lek, betydningen av trygge skoleveier og mangfoldige uterom. Hvordan skaper vi rom som inviterer til både lek, undring, hvile og fellesskap også for ungdom? Og tør vi være mer modige på fagets vegne for å sikre at barns behov ikke drukner i kommersielle hensyn og fancy visualiseringer?

Hvem er egentlig den stereotypiske landskapsarkitekten? Og stemmer det at vi alltid vil redde de fire trærne på tomta, koste hva det koste vil? Det er god stemning i studio med besøk av landskapsarkitektene Jens Lampe og Adrian Lombardo fra LINK Arkitektur. I en uhøytidelig, men ikke uinteressant prat, snakker vi om myter, trender og (selvpålagte?) komplekser i faget. Vi snakker om grønne tak- til glede og besvær, om frykten for tomme rom, og om landskapsarkitektens drøm om å redde verden. Hvorfor har vi mindreverdighetskomplekser i eget fagfelt? Er det fordi vi er arrogante, eller bare svært lidenskapelige?

Midt på byggeplassen står det noen ensomme trær omringet av maskiner, fundamenter, kabler og rør som er regulert til bevaring. Ikke alle trær er like enkle skåne fra påkjenninger eller bevare i byggeprosjektene. Hvordan kan vi best mulig bevare de trærne som skal få bli med videre?
I denne episoden har vi besøk av Kristin Moldestad fra Trekontoret som deler av sin kunnskap om trær, både over og under bakken. Hun jobber blant annet med rådgivning og tiltak for å bevare trær i møte med byutviklingens harde realiteter.
Vi snakker om hva som skal til for å bevare både rotsoner, stammer og greiner når byen bygges tett. Hvordan kan vi planlegge smartere, grave mer skånsomt og samarbeide bedre på tvers av fag? Hva betyr respekt for trærne i praksis?

Våren er her med lyse dager, blomstrende kirsebærtrær og en etterlengtet dose fargeboost. Men hva med resten av året? Hvordan kan vi bruke farger aktivt i byrom, uterom og bygg. Og hva gjør det fargene med oss?
I denne episoden snakker vi om fargenes plass i det offentlige rom med tre gjester som ser farger fra hvert sitt faglige ståsted: Dagny Thurmann-Moe fra KOI Fargestudio, Heida Ofeigsdottir fra Asak Miljøstein og Knut Stenvik Haatveit, arkitekt i LINK Arkitektur.
Sammen utforsker vi hvorfor vi trenger farger, også som voksne, og hvordan vi gjennom samarbeid og god fargedialog kan skape omgivelser som gir oss energi, bedre helse og mer livsglede. Vi snakker om fasader, materialbruk, belysning, vegetasjon og hva som skjer når fag møtes for å finne en felles fargepalett.

Hva slags dekker tåler torget, og hvordan planlegger vi for at uterom skal vare og fungere godt i generasjoner? I denne episoden tar vi for oss det grunnleggende i uteromsutforming: dekker og fuger. Vi har med oss tre fagpersoner med solid bakkekontakt:
- Fridtjof Myhrene fra Agaia, anleggsgartner og tekniker med over 20 års erfaring med å realisere landskapsarkitektenes visjoner.
- Hanne Sønsterby fra Asak Miljøstein. Hun brenner for norsk produksjon, kortreiste materialer og industriens rolle i det grønne skiftet.
- Monica Sander fra Beer Sten – som både produserer og importerer naturstein, og vet hva som trengs for å bygge vakkert og varig.
Samtalen spenner fra gjenbruk og bærekraft til fuger som konstruktive hjelpere. Hvorfor er det så viktig å planlegge fugene tidlig? Hva skjer når ambisjonene ikke matcher budsjettet? Og hvordan kan vi unngå at uterom ender som asfaltørkener?
Vi snakker om overvannshåndtering, materialvalg og det å tegne smartere. Vi skal ikke undervurdere kraften i godt samspill: mellom landskapsarkitekt, byggherre, leverandør og anleggsgartner. For uterommene skal ikke bare være funksjonelle – de skal også være vakre, helsebringende og gi rom for liv.

Hva får du når produsenter, forskere, landskapsarkitekter, anleggsgartnere og forvaltere setter seg rundt samme bord? I beste fall: grønne løsninger som faktisk fungerer over tid. FAGUS er den grønne sektorens felles møteplass – et nav i et stort, tverrfaglig maskineri der kunnskap deles og samarbeid dyrkes. Fra jord og røtter til lyssetting, gravplasser og skjøtsel.
I studio har vi hatt besøk fra FAGUS' daglige leder, Sissel Rosenfeld, og planteviter Tonje Bergh. De snakker om hvorfor samarbeid og kunnskapsdeling er mer enn fine ord. Hvorfor svikter skjøtselen i et ellers flott anlegg? Hvem bestemmer egentlig hva som er riktig plante på riktig sted? Og hva betyr det å gå tilbake og lære, ikke bare i teorien, men ute i felten? Vi får også høre om høstens arrangementer i FAGUS-regi, blant annet Grønn Galla som i år skal ta oss «Tilbake til naturen».

Hvordan kan matproduksjon i byen gi oss mer enn bare urter på kjøkkenbenken? I denne episoden får vi jord under neglene og bier i ørene, når vi snakker med Hilde Herrebrøden fra Bymiljøetaten og Per Christian Polfus fra Local Bee om urbant landbruk.
Vi vil gjerne ha bier i urbane strøk, men hvordan kan vi på samme tid sørge for at de ikke blir for mange og blir en trussel for pollinerende innsekter. Kan kjøkkenhagen og klimasmart byutvikling gå hånd i hånd? Og er potetkjelleren på vei inn igjen?
Urbant landbruk handler om mer enn å dyrke sin egen middag. Det handler om å utnytte jorda vår bedre, om beredskap, trivsel, felleskap, og om behovet for praktiske møteplasser der mennesker og mat kan vokse sammen.

Hva betyr egentlig sirkulærøkonomi når vi snakker om landskap, byrom og det offentlige rom? Og hvordan kan landskapsarkitekter bidra - ikke bare ved å gjenbruke materialer, men gjennom å designe økologiske systemer som tar vare på seg selv?
I studio har vi besøk av Taale Kjøs fra Resirql og Kjersti Bjerke fra Studio Tavare. De har vært med i evalueringsgruppen for utvelgelsen av prosjekter til den nasjonale eksempelsamlingen Sirkulærøkonomi i landskapsarkitekturen, og deler både innsikt og tips til hvordan samlingen kan brukes inn i egne prosjekter. For hva er egentlig god landskapsarkitektur i et sirkulært perspektiv? Hvordan kan vi påvirke hele verdikjeden og på samme tid snakke tydeligere om faget vårt?
Gjestene våre snakker om verdien i å bruke av det vi allerede har, og hvor gøy det er å jobbe mer materielt. Tør vi å bevege oss litt utenfor rammene, bli litt mindre presise og jobbe mer på vegne av naturen enn det vi gjør i dag? Vi henter inspirasjon fra Danmark, NLA-samlingen med 13 forbildeprosjekter og setter mennesker og natur i et større tidsperspektiv.

Pride handler om å feire mangfold, synliggjøre ulikhet og sikre retten til å være seg selv, også i det offentlige rom. Men hvem er byen egentlig designet for? Og hvem faller utenfor? I denne episoden dykker vi inn i likestillingsperspektivet i byutvikling. Hvordan former normer, kultur og verdier måten vi planlegger byen på? Og hvorfor er det slik at byen oppleves annerledes for kvinner enn menn?
Vi har besøk av Nora Ulrikke Andersen, statsviter, prosjektutvikler og skribent, og Heidi Jensseter, byplanlegger i Henning Larsen. Sammen løfter de spørsmål om tilhørighet, makt og medvirkning, og utfordrer oss på hvordan vi kan bryte med historiske strukturer for å skape nye byrom der flere føler seg hjemme.
Fra GRL SHRED til skateparker og reguleringsplaner byr vi på en samtale om små detaljer og store linjer, og hvordan vi kan bruke byplanlegging som et verktøy for likestilling.

Vi senker tempoet for sommeren og byr på en uformell og inpirerende samtale med Alexander Tunby Rosseland fra LPO arkitekter og Byggekunst podkast, og journalist Solveig Nygaard Langvad fra tidsskriftet Arkitektur. 
Hvordan er det å lage podkast for arkitekturfeltet? Hva ønsker vi å formidle og hvorfor? Samtalen spenner fra arkitekturnerding og kunnskapsdeling, til behovet for et felles språk, nye arbeidsformer, tverrfaglig samarbeid og ideer fra neste generasjon landskaps- og arkitekturfaglige stemmer.
En avslappet sesongfinale om engasjement, delingskultur og ønsket om å gjøre bransjen litt mer åpen og nyskapende.