
Foto: Felix Gerlach
Spritfabriken kåret til Årets beste rehabilitering
Kåringen ble etablert i 2008 og har som mål å spre innsikt og inspirasjon fra vellykkede rehabiliteringsprosjekter. Ti prosjekter ble nominert i år, og juryen vurderte blant annet arkitektonisk utforming, innovasjon, økonomi og byggeprosess – samt økologisk og sosial bærekraft. Under Fastighetsdagarna 14. mai ble Spritfabriken utnevnt som vinner for 2025.
– Vi gratulerer våre kollegaer i Sverige med en svært fortjent utmerkelse. Spritfabriken er et imponerende prosjekt som kombinerer bevaring av kulturarv med fremtidsrettet, sirkulær arkitektur. Det er en verdig vinner og en stor inspirasjon for hele bransjen. I Skandinavia deler vi sterke felles referanser og ambisjoner innen bærekraftig byutvikling – og dette prosjektet viser hvordan vi nå omsetter visjoner og teori til konkrete byggverk med imponerende gjenbruk av eksisterende bygninger, sier Grethe Haugland, administrerende direktør i LINK Arkitektur Norge.
Prosjektet er et prakteksempel på sirkulær arkitektur. LINK Arkitektur har jobbet målrettet med å bevare eksisterende bygningsmasse, langt utover kravene som følger av bygningens kulturhistoriske vernestatus. Enkelte murvegger måtte demonteres av konstruksjonshensyn, men materialet ble tatt vare på og gjenbrukt. Alle fasader er bevart, vinduene restaurert, og over halvparten av teglsteinene i tilbyggene er gjenbruk fra stedet. Også andre materialer er gjenbrukt, som takbjelker som nå inngår i en stor pergola. Det sirkulære tankesettet er gjennomgående, også i utformingen av uterommene, hvor landskapsarkitektene fra Sydväst har brukt gjenbruksmaterialer i vakre løsninger for inngangspartier og gårdsrom.
Transformasjonen representerer både storskala gjenbruk og funksjonsendring. Dette gir betydelige gevinster i form av redusert klimabelastning, mindre ressursbruk og lavere avfallsproduksjon. Gode bærekraftsprosesser har gitt betydelig gevinst i form av redusert klimabelastning og attraktiv boligkvalitet med høye krav til både teknisk løsning og estetisk helhet – blant annet for å sikre dagslys, akustikk og ventilasjon i de gamle bygningene. Det er lagt stor vekt på arkitektonisk utforming som samler bygningene til en helhet. Variasjoner i høyde og skala skaper liv og visuelle kvaliteter i området, og nye sosiale møteplasser er etablert mellom bygningene. Alle bygg har fått innganger både fra gate og gårdsrom, noe som styrker tilgjengeligheten og flyten i området.




