Ombruk i arkitekturen
I dag rives om lag 22 000 bygninger i Norge hvert år, selv med fullt brukbare bygningskomponenter og lenger levetid igjen. Dersom vi tar vare på materialer fremfor å kaste de, reduseres klimagassutslipp og ressurser. Ressurser som brukes på ny har opptil 99 % mindre utslipp enn nyprodusert. Ved å resirkulere materialer i stedet for å kaste dem, kan vi dermed minske klimaavtrykket samtidig som vi sparer verdifulle ressurser. I denne prosessen spiller design, kreativitet og arkitektur en avgjørende rolle.
Resirkulering og sirkulær materialhåndtering
Ombruk i arkitekturen handler om å bruke materialer og strukturer på nytt, i nye byggeprosjekter. Det kan også være f.eks. å bygge om et gammelt fabrikkbygg til kontorlokaler, eller et sykehus til boliger. På den måten kan vi forlenge levetiden på eksisterende bygninger og spare ressurser som ellers ville gått til å bygge et helt nytt bygg. Å ombruke bygninger og materialer fører til mindre avfall, klimaavtrykk og bruk av nye materialer, samtidig som det er en effektiv måte å bevare historiske og kulturelle verdier på.
Gjenbruk er en annen måte å ta vare på eksisterende materialer på. I motsetning til ombruk, hvor materialets opprinnelige form og funksjon beholdes i størst mulig grad, betyr gjenbruk at et materiale eller en gjenstand brytes ned for deretter å omgjøres til nye produkter eller materialer. Begge metodene er viktige for å minske avfall og behovet for nye råmaterialer – og dermed redusere bransjens miljøpåvirkning – men ombruk er ofte mer fordelaktig fra et bærekraftperspektiv, ettersom det beskytter materialenes kvalitet og medfører mindre energiforbruk enn gjenbruk.
Med sirkulær bygging kan vi utfordre tradisjonelle tilnærminger og fremme kreativitet i designprosessen. Dette er svært viktig for å skape unike og bærekraftige løsninger innen arkitekturen. Ved å oppføre bygninger som kan tilpasses, ombrukes eller gjenbrukes, blir både klimaavtrykket og miljøpåvirkningen betydelig redusert.
Fordeler og utfordringer med ombruk og gjenbruk
En av de største fordelene med ombruk er den positive innvirkningen det har på miljøet. Ved å resirkulere og ombruke materialer blir det mindre behov for å utvinne nye råvarer, noe som i sin tur reduserer både energiforbruk og Co2-utslipp. Det bidrar til å oppnå en mer bærekraftig byggeindustri og en sunnere planet.
Men det er også utfordringer med overgangen til sirkulær arkitektur. Ombruk forutsetter kompetanse, kartlegging, planlegging og kreativitet. Ofte kan det være vanskeligere å integrere gamle materialer i et byggeprosjekt enn å bruke nye, standardiserte produkter. Dessuten kreves det ofte innovative løsninger for å tilpasse eldre materialer etter moderne byggestandarder. Dette krever en dyp forståelse for materialenes egenskaper og potensial. Overgangen til sirkulær arkitektur krever altså på mange måter en grunnleggende endring i måten vi tenker og jobber på.
Å designe for fremtiden
Med sirkulær arkitektur kan vi bidra til å løse nåværende og fremtidige problemer med forsyning av materialer, i tillegg kan vi bidra positivt innen miljø- og helseproblematikken. Konsekvent implementering av sirkulære prinsipper, designkonsepter og utførelsesdetaljer er avgjørende for å få til dette.
Sirkulær arkitektur sikrer bevaring, oppgradering og aktivering av den ekisterende bygningsmassen, som håndteres som et materiallager og en ressursbank.
Med andre ord kan vi si at ombruk på mange måter utgjør selve kjernen i å skape en mer bærekraftig og klimasmart arkitektur, hvor det gamle forvandles og gjenfødes i nye former. Ved å bruke prinsippene om ombruk og sirkulær arkitektur, kan vi ta en aktiv rolle i å forme en mer bærekraftig fremtid.
Ved å omgjøre Eslövs gamle spritfabrikk til kontor og boliger har vi lagt stor vekt på sirkulær arkitektur, med fokus på ombruk av byggematerialer. Blant annet ombrukes mer enn halvparten av mursteinene, alle fasader bevares og de gamle vinduene i støpejern blir restaurert.
Grorudparken i Oslo: Forbedring av vannkvaliteten i Groruddammen gjennom ulike tiltak for rensing av masser har vært en del av prosjektet. Som et pilotprosjekt i Norge er det benyttet fytosanering: vegetasjon som skal trekke til seg giftstoffene fra forurensede masser slik at jorda er renset i løpet av 2-3 år. Slik unngås belastning på miljøet i forbindelse med bortkjøring og sjøtransport av massene til annet sted. Overvann fra Trondheimsveien og tilstøtende områder er renset i biologiske renseanlegg før det føres til Alnaelva og Groruddammen. Slik forbedres vannkvaliteten vesentlig.
Poppeltunet i Stavanger med naturbarnehage, dagaktivitetssenter og avlastningsboliger: Ombruk av bygningsmasse, materialer og vegetasjon samt hensynta økologiske verdier.